Bryggetips

Her har vi samlet mye informasjon om brygging slik at det skal være enkelt å finne frem til de fleste løsninger. Her finner du også svar på de fleste spørsmål som man skulle komme over når man holder på med hjemmebrygging.

Dette er en grundig gjennomgang av alle steg i bryggeprosessen, i tillegg finner du informasjon om utregning av vann og temperatur.
Helt til sist så finner man en oversikt over uttrykk som blir mye brukt i hjemmebryggeverdenen.

Fremgangsmåte

Vann, mengde
og temperatur

Variasjoner og
Beregninger

Ord og uttrykk

Fremgangsmåte ved brygging

Mesking:

Maltet/kornet meskes på angitt tid og temperatur (se tips under vann, mengde og temperaturer).
Varm opp vannet til riktig temperatur og tilsett kornet. Rør ut alle klumper, og få jevn temperatur i maltsengen. Mål med termometer i toppen og i bunnen.
La stå i angitt tid, enten med eller uten sirkulering. Uten sirkulering bør varmeelementene skrus helt av så ikke det svir seg i bunnen.

Utmesking og skylling:

Deretter økes temperaturen i mesken til 78°C før videre sirkulering og utskylling.
I dette steget skal du hente ut sukkeret fra kornet ved å øke temperaturen i maltsengen, så skylle kornet før det tas ut av bryggeren. Denne prosessen kommer an på hva slags bryggerutstyr du har.
For eksempel:
Ved meskekar: øk temperaturen til 78°C og hold temperaturen i 15 min. Løft silkaret opp og plasser det over bryggeren. Hell over skyllevannet, og la det renne gjennom og ned i bryggeren.

Poenget med å øke temperaturen før utskylling er at sukker blir mer tyntflytende ved høyere temperaturer og vil lettere bli med skyllevannet ned i bryggeren. Grunnen til at denne temperaturen er 78°C er at vi ikke vil trekke ut tanniner (gir usmak/astringens i ølet) fra skallet til kornet som kommer ved å overstige 78-79°C

Koking:

Nå skal vørteren kokes i henhold til oppskriften. I dette steget tilsettes humlen til angitte tider. Her refereres humletidene til hvor lang tid det er igjen av koketiden.
For eksempel:
15 min humle skal tilsettes når det gjenstår 15 minutter igjen av koketiden.
0 min humle skal tilsettes samtidig som nedkjølingen starter.
Whirlpool humle tilsettes under nedkjøling (se neste punkt Nedkjøling)

Nedkjøling:

Når kokingen er over, skal vørteren kjøles ned til anbefalt gjæringstemperatur.
Her er det viktig å være nøye med renhold og desinfisering av alt ølet kommer i kontakt med, så det ikke kommer til villgjær eller bakterier.

Om det står Whirlpool på noen av humletypene så skal de tilsettes under nedkjøling i angitt tid og ved angitt temperatur (se nederst i artikkelen, ord og uttrykk, Whirlpool og hopstand ).

Gjæring:

Når vørteren er kjølt helt ned til gjæringstemperatur, overføres den til desinfisert gjæringskar/tank.

Husk: Sjekk OG før gjæren tilsettes
Les mer om dette under: ord og uttrykk, OG

Tilsett gjæren og sett på desinfisert lokk med gjærlås. Pass på at alle deler er sterile før bruk.

Gjæringstiden kommer an på temperatur og ølstil.
Les mer om dette under: variasjoner og beregninger underveis, gjæringstid

Om du skal gjære under trykk, se vår artikkel: Gjæring under trykk

Mesking:

Maltet/kornet meskes på angitt tid og temperatur (se tips under vann, mengde og temperaturer).
Varm opp vannet til riktig temperatur og tilsett kornet. Rør ut alle klumper, og få jevn temperatur i maltsengen. Mål med termometer i toppen og i bunnen.
La stå i angitt tid, enten med eller uten sirkulering. Uten sirkulering bør varmeelementene skrus helt av så ikke det svir seg i bunnen.

Utmesking og skylling:

Deretter økes temperaturen i mesken til 78°C før videre sirkulering og utskylling.
I dette steget skal du hente ut sukkeret fra kornet ved å øke temperaturen i maltsengen, så skylle kornet før det tas ut av bryggeren. Denne prosessen kommer an på hva slags bryggerutstyr du har.
For eksempel:
Ved meskekar: øk temperaturen til 78°C og hold temperaturen i 15 min. Løft silkaret opp og plasser det over bryggeren. Hell over skyllevannet, og la det renne gjennom og ned i bryggeren.

Poenget med å øke temperaturen før utskylling er at sukker blir mer tyntflytende ved høyere temperaturer og vil lettere bli med skyllevannet ned i bryggeren. Grunnen til at denne temperaturen er 78°C er at vi ikke vil trekke ut tanniner (gir usmak/astringens i ølet) fra skallet til kornet som kommer ved å overstige 78-79°C

Koking:

Nå skal vørteren kokes i henhold til oppskriften. I dette steget tilsettes humlen til angitte tider. Her refereres humletidene til hvor lang tid det er igjen av koketiden.
For eksempel:
15 min humle skal tilsettes når det gjenstår 15 minutter igjen av koketiden.
0 min humle skal tilsettes samtidig som nedkjølingen starter.
Whirlpool humle tilsettes under nedkjøling (se neste punkt Nedkjøling)

Nedkjøling:

Når kokingen er over, skal vørteren kjøles ned til anbefalt gjæringstemperatur.
Her er det viktig å være nøye med renhold og desinfisering av alt ølet kommer i kontakt med, så det ikke kommer til villgjær eller bakterier.

Om det står Whirlpool på noen av humletypene så skal de tilsettes under nedkjøling i angitt tid og ved angitt temperatur (se nederst i artikkelen, ord og uttrykk, Whirlpool og hopstand ).

Gjæring:

Når vørteren er kjølt helt ned til gjæringstemperatur, overføres den til desinfisert gjæringskar/tank.

Husk: Sjekk OG før gjæren tilsettes
Les mer om dette under: ord og uttrykk, OG

Tilsett gjæren og sett på desinfisert lokk med gjærlås. Pass på at alle deler er sterile før bruk.

Gjæringstiden kommer an på temperatur og ølstil.
Les mer om dette under: variasjoner og beregninger underveis, gjæringstid

Om du skal gjære under trykk, se vår artikkel: Gjæring under trykk

Vann, mengde og temperaturer

Beregning av mengde meskevann:

Normalt skal det benyttes ca 2,5- 3 liter vann pr kg malt, men mengden må justeres i forhold til brukerveiledningen for ditt utstyr.

Eks 5kg malt: 3*5= 15 liter vann.

Tips: Når maltet har romtemperatur bør temperaturen i meskevannet være ca 5-7°C over ønsket mesketemperatur. Varm opp meskevannet til 70-72°C for å oppnå 65°C etter innmesking. Innmesk temp kan variere ut fra forhold malt og vann. Mer vann krever lavere temperatur.

Husk å skru ned temperaturen etter innmesk slik at maltet ikke varmes opp til 70-72°C.

Svinn: Maltet absorberer ca 1 liter vann pr kg under mesking, samt ca 10% (ca 2,5 liter) forvinner ved fordamping under kok. 4% av volumet forsvinner under kjøling ettersom vørteren krymper når den blir kald. Opp til 2 liter trub (humle- og proteinrester) blir liggende igjen i kjelen. Beregn derfor antall liter skyllevann slik at du får ønsker antall liter vørter før koking.

Beregning av mengde skyllevann:

Ønsket antall liter før kok + antall liter vann absorbert av malt - ant liter meskevann

Skyllevannet bør holde rundt 78°C

Eksempel: 20 liter i gjæringsdunken betyr ca 25 liter vørter før kok (2,5l i damp + 0,8l kjøletap + 2l trub)
Det er benyttet 15 liter meskevann til 5 Kg malt.

Mengde skyllevann = 25 + 5 – 15 = 15 liter

Variasjoner og beregninger underveis

OG og eventuelle avvik:
Det er flere faktorer som kan påvirke utbytte (mengde sukker i vørteren). Blant annet teknikk og fremgangsmåte, samt at feilmåling kan forekomme (pass på temperatur under måling). Det kan gi rom for variasjon. Det anbefales at du fører en bryggelogg for å lære hva som gir bra, og hva som gir dårlig utbytte.

Ting å tenke på som kan ha betydning for utbytte (som bør tas med i bryggerlogg):

Forhold mellom vann og malt
Røring under mesking
Mengde malt som meskes (Proppfullt meskekar gir dårligere utbytte)
Store andeler hvete/rug/flaket korn eller bruk av risskall kan gi bedre utbytte
PH i mesken bør være 5,2-5,4
Se artikkelen om vannjustering
Hvor mye vann som brukes til skylling

Pass på at skyllevannet ikke lager kanaler i mesken og tar raskeste vei ned.
Kan du heve maltrøret sakte og gradvis under skylling, så gi dette bedre utbytte.

FG og eventuelle avvik:
Avvikende mesketemperatur er det som i størst grad påvirker FG. Høyere temperatur enn beregnet (opp mot 69°C) resulterer i høyere FG med mindre utgjæring/mindre alkohol og et fyldigere/søtere øl. Tilsvarende med lavere temperatur som gir mer utgjæring og en lavere FG (meske ned mot 62°C = “tørt” øl).

Andre faktorer er riktig mengde gjær, riktig gjæringstemperatur, passelig trykk ved trykkgjæring og riktig type gjær.

Gjæringstid:
Normalt er gjæringen over når det måles en stabil FG over 3 dager. Normal gjæringstid ved overgjæret øl (ale) er ca. 5 til 14 dager. Undergjæret øl (lager) kan ta noe lenger tid.

Modningstid:
Modningstiden avhenger i stor grad av type øl. Normalt bør ølet stå minst 2-3 uker etter perioden med karbonering. Alkoholsvake øl vil normalt trenge kortere modningstid, mens alkoholsterke øl krever lengre tid (ca 1mnd per % over 6%). Undergjæret øl vil normalt trenge 2 måneder eller mer til modning.

Ved sukker-karbonering:
Legg til 0,06% alkohol per gram sukker benyttet til karbonering.
Eksempel: +0,3% ved bruk av 5g sukker per liter.

Karbonering:
Ettergjæring på flaske er nok den vanligste metoden blandt hjemmebryggere for å gi kullsyre i ølet. Man kan bruke karboneringsdrops og ha 1 til 2 drops per flaske.

Det er også mulig å lage en sukkerlake som tilsettes gjæringskaret. Kok opp sukkeret med litt vann (0,5l), som helles i et nytt og rent gjæringskar med tappekran. Overfør ølet ditt til det nye karet (unngå plasking), og rør forsiktig. Fest en flaskefyller til krana, fyll flaskene dine og sett på kork. La de stå i romtemperatur i 2-3 uker før de settes kaldt for modning. Evt la stå på varmt på varmekabler 25-30°C i 2-3 dager før de settes kaldt.

Tvangskarbonering:
Karbonisering av øl ved å bruke CO2 trykk, brukes på fat.
Ølet absorberer CO2-gassen raskere ved lave temperaturer og man trenger mindre overtrykk for at ølet skal bli mettet med ønsket mengde CO2.
Det er fort gjort å få for mye CO2 i ølet med denne metoden og vi anbefaler derfor å følge Kullsyretabellen nøye for best mulig resultat.

Beregning av alkohol %:

For å regne ut alkoholstyrken, bruk kalkulatoren. Legg inn OG og FG så vil alkoholprosenten komme frem.

Om du heller vil bruke en utregning for en grovere beregning har du denne formelen:

(OG-FG)/7,5 = %
Eksempel: (1055-1010)/7,5 = 6%

Legg inn verdier og klikk "Regn ut".

Ord og uttrykk

Mesking	Maltet blandes med varmt vann (60-70grader) slik at enzymene fra maltet kan konvertere stivelsen i kornet til forgjærbart sukker.
Utmesking/ mash out	Temperaturen i mesken økes til 78 grader noe som gjør at sukkeret lettere kan skylles ut samt at det stopper enzymaktiviteten i mesken.
Skylling/sparging	Tilføre ekstra vann for å vaske ut ekstra sukker fra mesken, til du oppnår ønsket mengde vørter til kok.
OG	Original Gravity. Tettheten av sukker i vørteren før gjæring
SG	Specific Gravity. Tettheten av sukker i vørteren på det aktuelle avlesningspunktet
FG	Final Gravity. Tettheten av sukker i vørteren etter gjæring.
	OG, SG og FG måles med hydrometer eller refraktometer. Dersom du benytter et refraktometer etter at gjæringen har startet benyttes BRIX-Verdien, regn så om til FG
IBU	International Bitter Units. En betegnelse av hvor bittert ølet er. 10 IBU er lite bittert mens 70-90 IBU kan være veldig bittert. Bitterhet oppleves forskjellig i tynne lyse lavalkoholøl som pils kontra kraftigere alkohlsterke øl som IPA/Porter/Stout osv. Et tips er å følge med på BU/GU forholdet.
BU/GU	(Bitterunits/Gravityunits) som sier at 0,5 er i balanse mens lavere verdi er søtt og høyere verdi er bittert. 50 IBU / OG (1,0)60 = 0,83 som altså da er på den bitre siden.
EBC	European Brewery Convention. En betegnelse for å angi farge på ølet målt etter en bestemt metode. 5 EBC er lyst mens 80-90 EBC er veldig mørkt. Alle malttyper oppgir EBC slik at man kan forutsi fargen på det ferdige ølet ved å se på oppskrifter.
ABV	Alcohol by volume. En betegnelse for å angi alkoholstyrke i øl. Hjemmebrygger beregner alkohol via følgende regnestykke: (OG – FG)/7,5= %ABV.
Whirlpool	En roterende bevegelse man lager med meskespaden eller lignende i kjelen, etter kok for at de tunge partikler/trub skal samle seg innerst i midten av virvelen og felle ut på bunnen. Det gir enklere avrenning av klar vørter til gjæringskaret.
Whirlpoolhumle	Å tilsette humle, krydder og andre tilsetninger under whirpool. Dette gir mer smak og aroma til ølet uten å tilføre nevneverdig mye bitterhet.
Hopstand	Etter å ha laget en whirpool og satt på kjøling, stopper man kjølingen vanligvis ved 80-85°C, tilsetter humle og lar dette trekke i 15-30 minutter før man fortsetter kjølingen. Dette gir masse smak og aroma nesten helt uten økt bitterhet i ølet.
Tørrhumling	Tilsette humle direkte i gjæringskaret under gjæringsforløpet. Dette gir en litt annerledes aroma fra humlen ettersom den ikke eksponeres for varme som i kjelen. Benyttes for å booste humlesmak og aroma i ølet.
Coldcrash	Etter endt gjæringsforløp. Kjøle ned gjæringskaret til temperaturer så langt ned mot 0 som mulig. Dette vil klarne ølet raskere da gjær og proteiner m.m. bunnfeller raskere når det er kaldt.
Flushe/purge med CO2	Tilsette CO2 samtidig som du slipper ut oksygen, slik at du ”tvinger ut” oksygenet. CO2 er tyngre enn luft og vil til en viss grad fortrenge oksygen i en beholder med denne metoden.
Trub	Humle og proteinrester som ligger igjen i kjelen etter kok.
Trykkgjæring	Her holdes CO2, som produseres under gjæring, igjen i tanken, på en kontrollert måte. Dette gjør at gjæren gir mindre preg på ølet og humle kommer mer i fokus. Les vår artikkel om trykkgjæring her
Modningstid	Tiden ølet trenger å stå etter at gjæringen er over, og ølet er tappet på fat eller flasker, før det blir optimalt. Se mer under variasjoner og beregning underveis

Produkter

Kategorier

Merker

Merkenavn

Artikler

Tilbehør

Alternativer

Artikler

Kontakt og hjelp

Nyhetsbrev

Olbryggning.se

Gavekort

Råd & Tips

Bryggetips

Her har vi samlet mye informasjon om brygging slik at det skal være enkelt å finne frem til de fleste løsninger. Her finner du også svar på de fleste spørsmål som man skulle komme over når man holder på med hjemmebrygging.

Fremgangsmåte

Vann, mengde
og temperatur

Variasjoner og
Beregninger

Ord og uttrykk

Fremgangsmåte ved brygging

Mesking:

Utmesking og skylling:

Koking:

Nedkjøling:

Gjæring:

Mesking:

Utmesking og skylling:

Koking:

Nedkjøling:

Gjæring:

Vann, mengde og temperaturer

Beregning av mengde meskevann:

Beregning av mengde skyllevann:

Variasjoner og beregninger underveis

Ord og uttrykk

Kontakt oss

Kundesenter

Sosiale medier

Betaling

Produkter

Kategorier

Merker

Merkenavn

Artikler

Tilbehør

Alternativer

Artikler

Råd & Tips

Bryggetips

Her har vi samlet mye informasjon om brygging slik at det skal være enkelt å finne frem til de fleste løsninger. Her finner du også svar på de fleste spørsmål som man skulle komme over når man holder på med hjemmebrygging.

Fremgangsmåte

Vann, mengde og temperatur

Variasjoner og Beregninger

Ord og uttrykk

Fremgangsmåte ved brygging

Mesking:

Utmesking og skylling:

Koking:

Nedkjøling:

Gjæring:

Mesking:

Utmesking og skylling:

Koking:

Nedkjøling:

Gjæring:

Vann, mengde og temperaturer

Beregning av mengde meskevann:

Beregning av mengde skyllevann:

Variasjoner og beregninger underveis

Ord og uttrykk

Kontakt oss

Kundesenter

Sosiale medier

Betaling

Vann, mengde
og temperatur

Variasjoner og
Beregninger